14.10.2017

Jeg ligger her og prøver å få sove men deg popper opp så mye rart i hodet! Alt jeg gjorde for nesten 3 år siden nå. Det føles som en drøm, skjedde det virkelig?

Før jeg fikk Mathias levde jeg i nuet og jeg bodde i Bergen. Jeg bare flyttet! Ble med venninna mi for å feire nyttårsaften der og reiste aldri hjem til Odda igjen! Er det virkelig mulig!? Turte jeg det? Jeg hadde ingenting med meg annet enn en koffert med noen klær i og flyttet inn til bestevenninna mi, og fikk meg type med en gang! Haha en gammel kompis fra vennegjengen. Bodde så og si hos han. Alt var bare vidunderlig og ingen bekymringer. Tenkte ikke på jobb eller å finne mitt eget sted. Ingenting! Men det skjedde jo. Han heiv meg ut. Fordi han var redd kanskje? Det har jeg aldri fått svar på.. Han kasta meg rett og slett ut av livet sitt etter jeg kom hjem fra venninner til Sverige  (som er en historie for seg selv vel og merke) 

Jeg ble da nødt til å flytte inn til venninna mi som hjalp meg å skaffe meg jobb. Og jeg fant meg ganske så fort en leilighet. Jeg ble 1 år i Bergen og flyttet tilbake til Odda når jeg hadde ferie året etter. Så opp jobben gjennom telefon og leiligheten. Rett og slett fordi jeg fant min kjærlighet, nemlig pappaen til sønnen min :)

Og nå føles det året som en drøm. At det virkelig ikke skjedde. Jeg hadde bare meg selv å tenke på. Ingen andre. 

Takk for at du viste meg hva livet virkelig handler om!

Mitt mirakel

Dine fine små føtter, dine søte små hender. De ubeskrivelige vakre blå øyne! Du er mammas mirakel barn.

Før jeg ble gravid var jeg en fortapt sjel. Hvor jeg var på vei aner jeg ikke, men tiden stod stille. På samme plass. Ingen fremtid, ingen planer. Da vi fikk vite at du var på vei inn i livet vårt ble jeg plutselig voksen! Endelig hadde jeg noen å jobbe for. Jeg begynte på skolen og har nå bare lærlingtiden igjen. Og alt er for deg fine Mathias. Tenk at du snart er 1 år gammel og så mye vi skal gjøre og oppleve sammen.

Mamma elsker deg 💚

Er jeg virkelig mamma?

Drømmen om å bli mamma var alltid stor. Tenk at jeg har blitt mamma! Mathias er nå 10 måneder gammel. I november blir han ett år. Jeg føler fortsatt at jeg drømmer. Er dette virkelig? 

Jeg trodde ikke jeg kunne få barn. Og jo eldre jeg ble, jo mer kom tankene. Jeg har en slektning som ikke kan få barn, og jeg var sikker på at jeg også var en av dem. "Hopper det ikke over et ledd" "Blir det meg?" "Hvordan fungerer genene sånn egentlig!?" Etterhvert ble jeg veldig nervøs. Og så trist. Jeg husker jeg sa til mamma en gang at jeg ikke tror jeg kommer til å få barn. Og jeg trodde virkelig på meg selv.

 

Nå er du her gutten min. Og jeg gleder meg så mye til livet mitt med deg. Jeg elsker deg så høyt, jeg trodde aldri jeg kunne elske noen høyere enn alt annet i verden. Men det er virkelig mulig! 

Les mer i arkivet » Oktober 2017
deluda

deluda

28, Odda

Tina heter jeg, 28 år gammel og mamma til Mathias

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits