14.10.2017

Jeg ligger her og prver f sove men deg popper opp s mye rart i hodet! Alt jeg gjorde for nesten 3 r siden n. Det fles som en drm, skjedde det virkelig?

Fr jeg fikk Mathias levde jeg i nuet og jeg bodde i Bergen. Jeg bare flyttet! Ble med venninna mi for feire nyttrsaften der og reiste aldri hjem til Odda igjen! Er det virkelig mulig!? Turte jeg det? Jeg hadde ingenting med meg annet enn en koffert med noen klr i og flyttet inn til bestevenninna mi, og fikk meg type med en gang! Haha en gammel kompis fra vennegjengen. Bodde s og si hos han. Alt var bare vidunderlig og ingen bekymringer. Tenkte ikke p jobb eller finne mitt eget sted. Ingenting! Men det skjedde jo. Han heiv meg ut. Fordi han var redd kanskje? Det har jeg aldri ftt svar p.. Han kasta meg rett og slett ut av livet sitt etter jeg kom hjem fra venninner til Sverige  (som er en historie for seg selv vel og merke) 

Jeg ble da ndt til flytte inn til venninna mi som hjalp meg skaffe meg jobb. Og jeg fant meg ganske s fort en leilighet. Jeg ble 1 r i Bergen og flyttet tilbake til Odda nr jeg hadde ferie ret etter. S opp jobben gjennom telefon og leiligheten. Rett og slett fordi jeg fant min kjrlighet, nemlig pappaen til snnen min :)

Og n fles det ret som en drm. At det virkelig ikke skjedde. Jeg hadde bare meg selv tenke p. Ingen andre. 

Takk for at du viste meg hva livet virkelig handler om!

Mitt mirakel

Dine fine sm ftter, dine ste sm hender. De ubeskrivelige vakre bl yne! Du er mammas mirakel barn.

Fr jeg ble gravid var jeg en fortapt sjel. Hvor jeg var p vei aner jeg ikke, men tiden stod stille. P samme plass. Ingen fremtid, ingen planer. Da vi fikk vite at du var p vei inn i livet vrt ble jeg plutselig voksen! Endelig hadde jeg noen jobbe for. Jeg begynte p skolen og har n bare lrlingtiden igjen. Og alt er for deg fine Mathias. Tenk at du snart er 1 r gammel og s mye vi skal gjre og oppleve sammen.

Mamma elsker deg 💚

Er jeg virkelig mamma?

Drmmen om bli mamma var alltid stor. Tenk at jeg har blitt mamma! Mathias er n 10 mneder gammel. I november blir han ett r. Jeg fler fortsatt at jeg drmmer. Er dette virkelig? 

Jeg trodde ikke jeg kunne f barn. Og jo eldre jeg ble, jo mer kom tankene. Jeg har en slektning som ikke kan f barn, og jeg var sikker p at jeg ogs var en av dem. "Hopper det ikke over et ledd" "Blir det meg?" "Hvordan fungerer genene snn egentlig!?" Etterhvert ble jeg veldig nervs. Og s trist. Jeg husker jeg sa til mamma en gang at jeg ikke tror jeg kommer til f barn. Og jeg trodde virkelig p meg selv.

 

N er du her gutten min. Og jeg gleder meg s mye til livet mitt med deg. Jeg elsker deg s hyt, jeg trodde aldri jeg kunne elske noen hyere enn alt annet i verden. Men det er virkelig mulig! 

Les mer i arkivet Oktober 2017
deluda

deluda

28, Odda

Tina heter jeg, 28 r gammel og mamma til Mathias

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits